Havnekart
Abonnèr på nyheter
Kontakt oss
Bli medlem
Logg på

Tidevannsnivået i Sandnes

Skrevet av: AT, publisert 06.01.2017

Lura båtforening sender av og til ut meldinger til båteiere ved fare for høy vannstand og vi ber dere om å kontrollere at fortøyninger ikke er for stramme. Siden bryggene i Luravika ikke stiger og synker i takt med havnivået, vil påkjenningene på  utriggere bli svært store ved ekstremt høyvann. Noen båteiere som foretok sin besiktigelse en gang mellom høyvann og lavvann, konkluderte med at faren var overdrevet og reiste hjem igjen. Men ikke sjelden har vi vært nødt til å kutte fortøyninger på båter som står med "nesa i sjøen" og "rumpa i været". Husk at det er høyvann ca. hver 12. time, altså to ganger i døgnet.
For å lettere kunne kontrollere havnivået og tidspunkt for flo og fjære, har vi nå plassert en tabell over tidevannet i Sandnes i høyre marg. Sjekk denne når du neste gang får melding om ekstrem vannstand. Vær klar over at det kan være forskjell mellom beregnet og observert vannstand.

Forøvrig kan du selv sjekke vannstand og tidevannsinformasjon på ønsket lokasjon ved å følge denne lenken: http://www.kartverket.no/sehavniva/
Lurer du på hvordan tidevannet oppstår? Se under.
PS Se bilder fra Stormfloen 12. jan 2017 - nederst i artikkelen.

Vannstanden i havet endrer seg hele tiden, enten stiger eller avtar den. Når vannstanden er på sitt høyeste, har vi flo eller høyvann, og når vannstanden er på det laveste, kaller vi det fjære, lavvann eller ebbe. Perioden, tiden det tar fra en flo til den neste, er ca. 12 timer og 25 minutter. Midt mellom, det vil si ca. 6 timer og 12,5 minutt etter flo, har vi fjære. Noen steder i verden kan forskjellen mellom flo og fjære være så mye som 15 meter. Havet flør når det går fra lavvann til høyvann, og det ebber når det går fra høyvann til lavvann.

Tidevannet skyldes at månen og solen med sine tyngdekrefter trekker vannet i havet mot seg. Månen virker ikke sterkest grunnet Newtons tredje lov. Solen og månen lager hver sin bølge. Ved nymåne og fullmåne vil bølgene komme i fase og forsterke hverandre (spring), derav springflo og springfjære. Dette skjer fordi månen ligger i samme akse som solen. Når de er i motfase (halvmåne) kalles det nipp, derav nippflo og nippfjære. Grunnen til at nymåne og fullmåne får sterkere flo og fjære er fordi månen ligger nærmere jordas akse. Ved nymåne ligger sola foran jorda, og ved full måne ligger den bak. Når det er halvmåne ligger den 90 grader på jorda.

Tidevannsbølger er lange bølger på flere tusen kilometer. De oppstår ute på de store havområdene og forplanter seg inn til kontinentene der de forårsaker høyvann og lavvann. Bølgene kan endre retning og form på grunn av landmasser og bunnformasjoner. Ved kystene blir de synlige ved smale sund eller grunne elvemunninger. Noen steder kan det komme tidevannsbølger fra to eller flere retninger. Dette er blant annet tilfelle i Skagerrak, hvor bølgen gjennom Den engelske kanal og bølgen som går nord om Skottland er nesten i motfase. Derfor er tidevannsforskjellene langs Skagerrak-kysten så små sammenlignet med resten av landet. (Hentet fra Wikipedia)

Lukk bildekarusellen